top of page
5O3A3549_edited.png

Radiologisk ansvar og struktur i tannhelsetjenesten

Radiologisk virksomhet i tannhelsetjenesten stiller krav til kompetanse, struktur og tydelig ansvarsfordeling. Bruk av røntgen - særlig CBCT - forutsetter systematisk arbeid med indikasjon, optimalisering og dokumentasjon.

En tydelig radiologisk struktur med radiologisk fagansvarlig bidrar til kvalitet, pasientsikkerhet og etterlevelse av regelverk.

Hva innebærer radiologisk ansvar?

Radiologisk ansvar omfatter blant annet:

  • Berettigelse av undersøkelser

  • Optimalisering av stråledose

  • Systematisk vurdering av bildemateriale

  • Dokumentasjon i pasientjournal

  • Tydelig ansvarsfordeling i virksomheten

Ansvar kan ikke være uformelt. Det må være definert, forstått og forankret i klinikkens struktur.

Berettigelse og optimalisering

Två grundprinciper är centrala inom radiologisk ledningsfunktion:


Berettigelse

Hver røntgenundersøkelse skal være faglig begrunnet.
Undersøkelsen skal tilføre diagnostisk verdi og være relevant for pasientens problemstilling

Optimalisering

Stråledosen skal holdes så lav som praktisk mulig, samtidig som nødvendig diagnostisk kvalitet opprettholdes.

Ved bruk av CBCT innebærer dette blant annet korrekt indikasjon, riktig valg av FOV og tilpassede eksponeringsparametere.

(Les mer i vår guide om CBCT i tannhelsetjenesten.)

Når er radiologisk fagansvarlig særlig viktig?

Behovet for struktur er spesielt tydelig ved:

  • Bruk av CBCT

  • Avansert bildediagnostikk

  • Komplekse behandlingsforløp

  • Klinikker med flere behandlere

CBCT krever fullstendig volumgjennomgang og dokumentert vurdering, noe som stiller høyere krav til kompetanse og systematikk.

Med CBCT kreves det at man har tilknyttet både medisinsk fysiker og kjeve- og ansiktsradiolog for disse oppgavene. 

Vanlige utfordringer i klinisk hverdag

Mange klinikker opplever:

  • Uklare ansvarsforhold

  • Manglende skriftlige rutiner

  • Usikkerhet rundt regelverk

  • Tidsmangel ved gjennomgang av større bildemateriale

  • Varierende kompetansenivå

Uten en tydelig struktur kan dette føre til økt risiko og manglende dokumentasjon.

Når er kjeve- og ansiktsradiolog nødvendig

Ekstern faglig støtte kan være aktuelt når:

  • Klinikken mangler intern spesialistkompetanse

  • CBCT benyttes regelmessig

  • Virksomheten vokser eller får mer kompleks pasientsammensetning

  • Regelverket oppleves krevende

  • Det er behov for kvalitetssikring og struktur

En ekstern funksjon kan bidra med:

  • Struktur og systematikk

  • Tydelig ansvarsfordeling

  • Regelverksnær veiledning

  • Oppfølging og kvalitetssikring

  • Radiologiske vurderinger ved behov

  • Opplæring og kurs

Behov for tilgang til kjeve- og ansiktsradiolog?

Ved bruk av CBCT eller mer kompleks bildediagnostikk kan ekstern spesialistkompetanse styrke kvalitet og struktur i virksomheten.

bottom of page