top of page
5O3A3549_edited.png

Radiologisk ansvar og struktur i tannhelsetjenesten

Radiologisk virksomhet i tannhelsetjenesten stiller krav til kompetanse, struktur og tydelig ansvarsfordeling. Bruk av røntgen - særlig CBCT - forutsetter systematisk arbeid med indikasjon, optimalisering og dokumentasjon.

​

En tydelig radiologisk struktur med radiologisk fagansvarlig bidrar til kvalitet, pasientsikkerhet og etterlevelse av regelverk.

Hva innebærer radiologisk ansvar?

Radiologisk ansvar omfatter blant annet:

​

  • Berettigelse av undersøkelser

  • Optimalisering av stråledose

  • Systematisk vurdering av bildemateriale

  • Dokumentasjon i pasientjournal

  • Tydelig ansvarsfordeling i virksomheten

​

Ansvar kan ikke være uformelt. Det må være definert, forstått og forankret i klinikkens struktur.

Berettigelse og optimalisering

Två grundprinciper är centrala inom radiologisk ledningsfunktion:


Berettigelse

Hver røntgenundersøkelse skal være faglig begrunnet.
Undersøkelsen skal tilføre diagnostisk verdi og være relevant for pasientens problemstilling

​

Optimalisering

Stråledosen skal holdes så lav som praktisk mulig, samtidig som nødvendig diagnostisk kvalitet opprettholdes.

​

Ved bruk av CBCT innebærer dette blant annet korrekt indikasjon, riktig valg av FOV og tilpassede eksponeringsparametere.

​

(Les mer i vår guide om CBCT i tannhelsetjenesten.)

Når er radiologisk fagansvarlig særlig viktig?

Behovet for struktur er spesielt tydelig ved:

​

  • Bruk av CBCT

  • Avansert bildediagnostikk

  • Komplekse behandlingsforløp

  • Klinikker med flere behandlere

​

CBCT krever fullstendig volumgjennomgang og dokumentert vurdering, noe som stiller høyere krav til kompetanse og systematikk.

​

Med CBCT kreves det at man har tilknyttet både medisinsk fysiker og kjeve- og ansiktsradiolog for disse oppgavene. 

Vanlige utfordringer i klinisk hverdag

Mange klinikker opplever:

​

  • Uklare ansvarsforhold

  • Manglende skriftlige rutiner

  • Usikkerhet rundt regelverk

  • Tidsmangel ved gjennomgang av større bildemateriale

  • Varierende kompetansenivå

​

Uten en tydelig struktur kan dette føre til økt risiko og manglende dokumentasjon.

Når er kjeve- og ansiktsradiolog nødvendig

Ekstern faglig støtte kan være aktuelt når:

​

  • Klinikken mangler intern spesialistkompetanse

  • CBCT benyttes regelmessig

  • Virksomheten vokser eller får mer kompleks pasientsammensetning

  • Regelverket oppleves krevende

  • Det er behov for kvalitetssikring og struktur

​

En ekstern funksjon kan bidra med:

  • Struktur og systematikk

  • Tydelig ansvarsfordeling

  • Regelverksnær veiledning

  • Oppfølging og kvalitetssikring

  • Radiologiske vurderinger ved behov

  • Opplæring og kurs

Behov for tilgang til kjeve- og ansiktsradiolog?

Ved bruk av CBCT eller mer kompleks bildediagnostikk kan ekstern spesialistkompetanse styrke kvalitet og struktur i virksomheten.

bottom of page